Olaf På omtalte sin ulvehund slik (Njåls Saga):
"Han er stor og ingen dårligere følgesvenn enn en sprek kar, og han har en manns vett. Han vil gjø mot den som han vet er din uvenn, men aldri mot vennene dine, for han ser det på hvert menneske om det vil deg vel eller ikke."

 

I Middelalderen ble rasen benyttet til jakt, særlig "coursing", dvs. hund som innhenter og dreper byttet. Den ble brukt til jakt på ulv, hjort, elg, hare, hønsefugler og ender.
I dag blir rasen fremdeles brukt til jakt i New Mexico, bl.a. på fjelløve.

Irsk Ulvehund var en statusrase i Middelalderen. Kun stormenn og adelige fikk lov til å eie dem, vanlige borgere fikk forbud mot å holde rasen.

På 1800-tallet ble det ny interesse for rasen. Kaptein G. Graham startet tidlig på 1860-tallet arbeidet for å gjenskape rasen etter at den nesten var utdødd. Han brukte de beste irske ulvehundtispene og parret dem med Grand Danois, Skotsk Hjortehund og Borzoi. Rundt 1881 hadde avlsarbeidet ført fram til dagens rase.

 

Irsk Ulvehundklubb Norge ble stiftet i 1977, og har siden arbeidet aktivt for rasens beste og medlemmenes interesser.